Erfaringer med Grete Roede kurs – not good!

plateau

Sommeren for noen år siden var “bad” ikke bare værmessig, men vektmessig også, jeg følte meg dårlig rett og slett. Dette var i august, og jeg hadde lagt på meg et betydelig antall kilo. Jeg tenkte ikke på hva jeg spiste eller drakk, mye fine viner (og noen gode single malts). Jeg hadde lagt på meg 20 kilo som jeg hadde sultet av meg før ferien, de er så vanskelige å kvitte og så lette å få tilbake.Da jeg kom tilbake på jobb etter ferien merket jeg at arbeidsklærne var ganske mye trangere enn da jeg gikk på ferie, jeg følte meg som ei forbanna pølse. Den kvelden satt jeg på et svaberg med hunden min, jeg tok frem mobilen og ringte til en Grete Roede agent (heter de det?) og meldt meg på kurs. Jeg følte meg dårlig i magen med en gang jeg hadde gjort det, men jeg gikk til det første møtet dagen etter. Det første møtet var også mitt første møte med den fryktede Grete Roede vekten.

Det var to menn (og 16 damer) på møtet, og jeg var tjukkest med minst 30 kilo. Jeg følte meg beglodd fra første sekund. Jeg kunne ha meldt meg på et mannfolk-kurs, men en kamerat mente at det burde jeg ikke gjøre: Jenter er hyggeligere selskap og de tar av mye saktere enn menn. Det var taktisk, jeg trengte det lille “forspranget”. Det var gøy å være best i klassen. Fra første møtet var baderomsvekten i sentrum, det ble rett og slett en konkuranse i å slanke seg mest på de 7-8(?) ukene. Deltakerene var hyggelige, men det var en skikkelig rar og nervøs stemning på kursdagene.

Det er ikke slik at Grete Roede kurs ikke virker, de gjør jo det. Likevel er jeg ikke fornøyd, jeg kunne like gjerne sittet hjemme og veid meg selv. Jeg fulgte en diett med en bestemt meny, og så sultet jeg meg selv de to siste dagene før hver kursdag. Jeg tok av så det grein etter, jeg vant hele dritten. Tok av 24 kilo og meldte meg straks på neste kurs. Jeg tok ikke av et gram på 8 uker. Kurslederen, en dame som en gang hadde tatt av 20 kilo, hadde ingen råd å komme med. Hun mente jeg bare måtte holde ut.

Det neste Grete Roede kurset tok jeg på internett, jeg orket ikke de tafatte rådene fra kurslederen. Det var absolutt ingenting å hente på kursene lengre. En annen ting er at matfokuset var ekstremt høyt, hvis kvinnfolkene ikke snakket om hvor mye de var gått ned/opp så utvekslet de oppskrifter. Jeg ville ha råd om hvordan jeg for eksempel kunne øke forbrenningen, ikke hvor mye kalorier det var i hjemmebakte knekkebrød. Jeg ville vite om hvordan jeg kunne unngå å spise iskrem, ikke hvordan jeg laget iskrem med 50 kalorier mindre enn de i butikken.

Jeg sa ikke så mye på møtene. Noe som ble sagt virket fornuftig, men mesteparten var ikke for meg. Hele den greia med å spise det samme som før, bare mindre porsjoner var veldig fremmed for meg på den tiden. De snakket lite om mosjon.

Det som faktisk var mest positivt var å høre hva de andre slet med, og det å lære å lese etikettene på matvarene. Det bruker jeg i dag, hver gang jeg er å handler.

Hver uke gikk vi opp på vekten. Jentene og den andre mannen stilte i kø, jeg ventet til de hadde veid seg før jeg gikk bort til vekten. De gullstjernene (eplene?) vi fikk for å ta av noen kilo var ikke verdt så mye for meg, men jeg tidde stilt om det. Jeg syns det var barnslig.

En jente som hadde lagt på seg fordi hun hadde regnet feil, hun hadde inntatt 2000 kalorier istedet for 200, ble klappet på skulderen. Flere av de andre trøstet henne og sa at neste uke, neste uke ville nok alt bli bra igjen. Jeg satt der og tenkte at ingen tar feil av 200 og 2000 kalorier uansett om de har regnet feil eller ikke. Ikke bare det, du legger ikke på deg 2 kilo av 2000 kalorier, jeg fikk ikke ting til å stemme. Og ingen forklarte noe om hvorfor det ikke stemte. Jeg satt der og ble mer og mer irritert på hele greia.

Jeg fikk også inntrykk at flere av disse damene hadde gått på kurs i åresvis. Det ble mer og mer som en syklubb uten mål og mening. Jeg passet absolutt ikke inn.

En annen ting jeg reagerte på var det gjennomsponsede kursmaterialet og presentasjonen av såkalt sunn mat. Det var tydelig hva kurslederene skulle vise frem og forsøke å selge til oss deltakere. Mye av dette var av typen: gammel norsk ernæringspolitikk. Ikke mye nytt der altså.

Som sagt så var jeg utilpass. Jeg sier ikke at Grete Roede ikke virker, for det gjør det for mange. MEN de lever av oss tjukkaser og av og til så virker det som om de helst vil at vi skal slite slik at de kan få oss tilbake på kurs igjen neste høst. Kanskje er jeg bare bitter for at det ikke virket for meg?

Jeg la på meg alt sammen igjen det neste året + litt ekstra.

Aldri mer Grete Roede for meg!

2 kommentarer til «Erfaringer med Grete Roede kurs – not good!»

  1. Tilbaketråkk: Ikke mer mat takk |

Legg inn en kommentar