I starten på en slankekur

Jeg har nettopp begynt med slankekuren min, en uke og to dager er ikke mye.Egentlig så er det ikke så mye å like ved det å slanke seg, ikke i begynnelsen i hvert fall. Jeg er ikke så glad i forandring. Å spise små porsjoner er langt i fra like morsomt som å spise store porsjoner. Blomkål smaker ikke like godt som pizza, og vann er ikke like smakfullt som Pepsi Max.

Jeg har likevel bestemt meg. Når jeg er så tung som jeg er (og dere må bare tro meg, jeg er «one heavy motherfucker»), så var jeg nødt til å gjøre forandringer. Jeg har antakelig litt for høyt blodtrykk, så de mest effektive slankemedisinene er utelukket. Da tenker jeg på slike som man kan kjøpe når en er på sydentur. Jeg tenker ikke på fettblokkere. Fettblokkere er noe griseri, jeg tror ikke jeg skal gå i detaljer om dette(men jeg har prøvd det også). Egentlig så har jeg ikke noe tro på piller, jeg har prøvd ganske mange typer etter hvert. Jeg skulle ønske at de hadde virket, det tror jeg alle som har drevet med slanking i en mannsalder skulle ønske. Vi vil alltid bli narret av den nyeste urten fra Afrika, den mirakuløse roten som på fantastisk vis vil hjelpe oss å bli kvitt de overflødige fettreservene.

Alt går så tregt til å begynne med, du kjenner på kroppen at kuren har startet, men du går og ser i speilet, men det er ingen endring. Jeg ser helt lik ut. Buksene er fortsatt like store og trange.

Livet er ikke mye lettere (jo, kanskje litt…).

Legg inn en kommentar