Kanskje det er lurt å ikke ha det så travelt?

Jeg har det alltid så travelt når jeg prøver å gå ned i vekt, vil at alt skal smelte vekk på kortest mulig tid. Har ofte veid meg 10-20 ganger om dagen bare for å sjekke om ikke fettet har forsvunnet siden siste veiing. Det er ingen sunn innstilling, tvertimot, det virker mot sin hensikt.

 

I dag gikk jeg oppå vektguden igjen og hun velsignet meg med 400 gram nedgang, og utav respekt for hennes høyhet har jeg lovet å ikke veie meg før i morgen. Mange mener at også dette er for ofte, men det er så langt jeg kan strekke meg. Så lenge det er nedgang så “fucker” en ikke med vektgudene.
 
Det er det daglige, hva med det lange løp?
 
Jeg må lære meg å at ting tar tid, babysteps, easy does it.

 
Det er viktig å dele de store målene langt der fremme opp i små oppnåelig delmål. Ta tiden til hjelp. Slik jeg ser det så går tiden enten jeg går ned i vekt eller ikke, så jeg kan ikke si at jeg ikke har tid til dette. Jeg ønsker, intenst, å klare å nå mitt mål (yyyKg), men jeg MÅ dele det opp slik at jeg ikke haster av gårde uten å se at jeg faktisk oppnår noe hele tiden. Å slite seg ut på veien har jeg gjort flere ganger før, denne  gangen skal jeg ha overskudd når jeg endelig når frem.Det finnes en veldig bra amerikansk film som heter Colors. I den filmen er det en scene der Robert Duvall, en gammel erfaren politimann, prøver å forklare den uerfarne politimannen, Sean Penn, hvorfor det er så viktig å roe seg ned og se ting i et lengre perspektiv.
 

Duvall:
«So you see there’s these two bulls, a young bull and an old bull, sitting underneath a tree at the top of the hill overlooking a pasture full of cows.

Suddenly the young bull jumps up and says, «Hey! Whaddya say we run down this hill and fuck one of those cows?»

The old bull looks at his eagar friend and replies, «How ’bout instead we walk down there and fuck ’em all?»

 
🙂