Hodet må være med!

Plate

Leste et sted at 90% av det å slanke seg sitter i hodet, det tror jeg ikke helt på (90%!), men hodet må være med. Tankene, det mentale, er avgjørende for at jeg skal klare dette.

Det mentale har også vært svært delaktig de gangene jeg ikke har klart det. Inni meg sitter en liten djevel og gråter, forteller meg at det er helt ok å sutre og å syns synd på meg selv. At det å ta av disse kiloene ikke er så viktig, at jeg har det jo godt. Gift med en flott kvinne, tre fine barn, ok økonomi, hus, bil og hund. “Du trenger ikke slanke deg”, sier den innsmigrende. Av og til er den så overbevisende at jeg tror på den. Jeg har lyst å tro på den.

Men det er tross alt en liten sattan, og den har ikke rett. Det beste for alle rundt meg, familien, jobben, hunden, meg selv, er at jeg er sunn. At helsen er ok. Alt henger sammen, alt er avhengig av alt. Det gjelder bare å komme seg inn i den gode sirkelen, og ikke vikle seg inn i den spiralen som går nedover.

Noen ganger føles det som om jeg må rope høyt for å overdøve den sleipe stemmen. Det som er verst oppi alt dette, er at alt er meg, alt sitter i hodet, og hvis jeg ikke får hodet med meg…ja, da vil jeg ikke lykkes.

Kanskje det er det som er så bra også? At alt er meg, jeg må bare klare å overbevise meg selv.

 

Legg inn en kommentar