Om å være skikkelig feit

Det nærmer seg nå offisiell veiedag, min 3. veiing. Så da blir dagen i dag litt pussig for å si det mildt. Jeg er veldig opptatt av å ikke få i meg for mye, og det hadde vært greit å fått gått en tur på do før morgendagens veieseanse. Jobben min er meget stillesittende for tiden, men jeg håper å få gått meg en lang kveldstur litt senere. Ulempen med å sitte så mye på jobben er at ryggen slår seg letter vrang.

Jeg har tatt av en del kilo nå, men ikke noe som noen kan se. Tankene mine begynner å svirre litt rundt dette; når vil “DE” oppdage det, når vil folk begynne å kommentere at jeg har slanket meg? Men jeg er fortsatt “extremely obese” eller “mortally obese” som det står på amerikanske nettsteder, dvs dødelig-feit. Ikke noen kjekk betegnelse å ha hengende over seg akkurat.

Jeg gleder meg til jeg bare er skikkelig feit.

Nei, alvorlig talt så vil jeg nok ikke få noen kommentarer før om en 15-20 kilo, så rundt sommertider tenker jeg at det er realistisk å begynne å lytte skikkelig etter.

Hvis jeg ikke har tatt av tilstrekkelig ii morgen, så håper jeg i hvert fall at målbåndet kan gi meg litt trøst. Det føles bra, men det føles usikkert også.

Så forresten denne artikkelen i en avis: 550 000 kroner i bot for slankepiller, og jada, jeg har prøvd dem også jeg. Virket de? nei visst faen gjorde de ikke det. Grunnen til at jeg tar med dette er jo at jeg sa at jeg har prøvd alt, til og med de mest suspekte sakene har jeg blitt lurt til å prøve. Nå kan dere høre for dere sørgelige fioliner, så skal jeg fortelle den triste fortellingen om den tjukke, triste mannen som i all sin fortvilelse ble lokket til å kjøpe disse medikamentene. Hehe, neida, de lurte meg litt og jeg lurte litt meg selv også. Moralen er at hvis det virker som om det er for godt til å være sant, ja da er det som regel for godt til å være sant. Så styr unna!

Jeg kommer til å ta for meg litt om pulverkurer og piller ved en annen anledning (hvis det skulle passe seg sånn).

Legg inn en kommentar