Jeg merker at jeg slanker meg

Det er fortsatt ingen som har sagt at de ser jeg har slanket meg, og ærlig talt så ser jeg det ikke selv heller. Dessuten så har jeg drevet med YOYO-slanking i en årrekke, så de fleste av de jeg kjenner er vant til at ting endrer seg fra tid til annen.Men…jeg merker det. Jeg kjenner at det har forsvunnet en del spekk på ryggen. Bilringen rundt magen er fortsatt stoor, men når jeg går til sengs om kvelden og legger meg på siden så kjennes det ut som om noen har begynt å tappe litt luft ut av den. Skuldrene begynner å hardne til, jeg kjenner meg ikke like blautfeit som bare for kort tid siden. Det kommer frem et ben her og der, ingenting som synes, men jeg kjenner det. Musklene kjennes littegran hardere, de begynner å vise litt på beina. Jeg sier “litt” hele tiden , fordi dette er ikke store ting synsmessig, men det betyr enormt for motivasjonen min.Jeg kjenner at jeg gjør noe riktig, at kroppen min er på vei tilbake.En annen skikkelig pussig ting er at huden over neseryggen kjennes strammere, jeg har aldri oppfattet at jeg hadde løs hud der, men jeg kjenner at det strammer seg.

…og klærne føles løsere, jeg har laget et nytt hull i beltet og snart må jeg lage enda et. Nice.

Overvektig eller tjukk, livsstilsendring eller slanking?

Jeg er ikke så dum at jeg ikke forstår at det å gå ned i vekt bare er en del av jobben. Statistisk så er det nesten bestemt at jeg skal opp igjen til minst samme vekt som da jeg startet. Statistikk er mange ting, men ikke så rent sjeldent så er statistikk usant. I alle fall så er det meget lett å bruke statistikk i den retningen du vil at en undersøkelse skal vippe. Ellen DeGeneres sa en gang at 47.2% av alle statistiske anslag bare var tall tatt ut av løse luften. Hun har et poeng.Jeg er i en vinn eller forsvinn situasjon, det er på en måte nå eller aldri for meg. Dette har jeg snakket om før også, men jeg tenker ofte på det. Hvis jeg skal ha noen glede av et liv som normalvektig så er dette tiden å gjøre noe med det. Jeg er i slutten av 40-årene, har passert toppen av den antatte livskurven. Jeg har litt mindre enn halve livet foran meg. Mine intensjoner er at det skal bli gode år.Jeg tenker at jeg mye jeg vil oppleve, men også at jeg bør være i bedre form for å ha den gleden. Til nå har kroppen tatt vare på seg selv. Ja, jeg har vært tjukk, men jeg har stort sett vært frisk. Dette er ingen selvfølge de kommende årene. Jeg er nødt til å hjelpe kroppen, jeg kan ikke bare la livet leves. Jeg har hørt røkere si: “Det er ikke slik at du lever 10 år lengre hvis du slutter å røke, det bare føles slik.” Jeg håper og tror på en motsatt effekt, at jeg lever lengre og det blir enda mer morsomt.

Jeg kommer aldri til å slutte å slanke meg. Ok, så kan jeg kanskje ikke kalle det en slankekur fordi den har ingen slutt. Kall det gjerne en livsstilsendring.

 

Jeg sier ikke overvektig, jeg sier jeg er tjukk. Jeg kaller det jeg holder på med for slanking.

De 4 tingene som motiverer meg mest

House

Jeg trenger påfyll, motivasjonspåfyll. Den beste motivasjonen er selve nedgangen, altså at vekten går nedover, men jeg trenger noe mer.

En eller annen amerikansk selvhjelpstype sa noe slikt som dette en gang:
Folk sier at motivasjon ikke varer. Det gjør ikke en dusj heller, det er derfor vi anbefaler en daglig dose av det.

 

Den nest beste motivasjonen for meg er kunnskap.  Finne ut mer, lære hva jeg må gjøre annerledes. Forsøke nye ting. Det er litt sannhet i Einsteins ord om at bare gale menn forventer forandring når de ikke forandrer sine handlinger eller tanker. Det er ikke slik at bare en ting virker. Det er heller ikke sant at det samme virker for alle. Jeg må finne det som virker for meg. Jeg må lære meg hvordan MIN kropp reagerer på de ulike slankemåtene.

På tredjeplass kommer suksesshistorier, helst folk jeg kjenner, men også folk jeg ikke aner hvem er. Bilder er noe av det beste, før- og etterbilder.

For det fjerde så motiverer det meg når jeg klarer å legge av meg dårlige vaner. For eksempel det at jeg hadde meg en sjokolade hver gang jeg skulle fylle bensin. Nå har jeg ikke rørt en sjokolade etter nyttår. Det er oppmuntrende å få til. At jeg (nesten) har klart å slutte med sene kveldsangrep på kjøleskapet er også motiverende.

Det er viktig å innse at vi ikke kan forandre alt på en gang, ta en liten ting om gangen. Dersom du absolutt skal spise den der jækla elefanten, så begynn med en liten bit.

Det er ikke så farlig å falle ned av og til, det er bare å reise seg, børste av seg, og fortsette.

Tre uker: Tatt av 7.8 kilo tilsammen

endrevaner

Jeg la på meg 7.8 kg i jula (fra 19.des til 3. januar), fakta faen. Nå har jeg fått dem vekk igjen, det tok nøyaktig tre uker. Det er mye lettere å legge på seg enn å ta av, mye lettere.

Men, jippi! Nå kan jeg begynne på null, nå starter den virkelige slankekuren. De som har lest innleggene mine her inne (og det er jaggu meg få) vet at dette ikke bare er en slankekur, men en omlegging av vonde bvaner og en ny retning i livet. Livsstilsendring på godt norsk.

Hvordan ligger jeg an etter tre uker:

Jeg har sluttet helt å drikke Pepsi Max, savner det bare i små glimt. Det var lett å slutte.

Jeg har hatt vin en kveld (4-5 glass), ute med jobben. Skal ikke slutte å drikke vin, men skal drikke mindre. Dette var også lett.

Jeg tar vitaminer, mineraler og omega3. Hver dag. Er avhengig av å føre dagbok, ellers hadde jeg nok glemt det.

Jeg går tur hver dag, har hatt to turer i korteste laget, men nå er det i orden igjen. Rart hvor raskt det blir lettere.

Jeg drikker minst 10 glass vann hver dag. Dette er lett.

Jeg spiser salat hver dag utenom de dagene jeg faster.

Fortsett å lese «Tre uker: Tatt av 7.8 kilo tilsammen»