Musikk som slankemiddel

De gangene jeg klarer å komme meg ut for å gå eller jeg klatrer opp på en ellipsemaskin, da trenger jeg “noe” for å få meg i gang. Dette “noe” for meg er musikk. Hvis jeg glemmer Ipod’en kan jeg nesten like godt gi opp, jeg har blitt helt avhengig av lyd på øret. Den eneste gangen jeg klarer meg uten er hvis vi er flere som går tur sammen. Jeg er altså en musikkoholiker når det gjelder trening. Har jeg ikke musikk blir jobben halvgjort.

Hvorfor er det slik? Hva skjer oppe i hodet?


Jeg tror musikk får meg inn i “the zone” på en måte, kanskje en slags hypnose. Jeg syns, og har nesten alltid syns, at trening på forskjellige maskiner er ganske kjedelig. Det er derfor jeg trenger noe som tar bort tankene, som distraherer meg. Musikk er dopet jeg trenger.

Jeg har ganske mange gigabytes med spillelister for forskjellige treningsformer. Noen passer best for gåing, andre for cardio-apparater.

Det er desverre slik at sanger som en gang fikk meg skikkelig i gang, ikke virker lengre. En annen ting er at formkurven min bestemmer også hvilke sanger jeg klarer å følge takten på. Det er slik at jeg ikke klarer å holde samme takt i dag som da jeg var bedre trent. Kanskje det bare er så enkelt at noen sanger har blitt brukt opp, de kjeder meg.

Som alt annet i livet så er jeg ganske mye styrt av min maniske natur. Jeg tar spillelistene mine alvorlig for å si det forsiktig. Jeg har gjennom flere år har hørt på Nina Simones Obeah Woman (remixen) når jeg har trent eller gått tur. En annen låt som har fått noen hundre gjennomspillinger er N’Trances versjon av Stayin’ Alive. Hvis det virker så virker det. Begge disse sporene er låter jeg normalt ikke ville hørt på, men som treningsmusikk funker det som f.  Alt er lovlig, ingenting er forbudt.

Jeg forsøker å variere musikken fra disco, elektronika, jazz, rock og mange andre genrer. Det som er bra i en periode, fungerer ikke i det hele tatt en annen. Alt går på hvilket humør jeg er i. Jeg må ofte prøve meg frem til hva som er riktig akkurat den dagen. Jeg må bare få slå fast at jeg aldri spiller danseband, aldri, jeg blir heller værende feit enn å la Vikingarna være med på treningsøkten.

En venn av meg brukte lydbøker. jeg har prøvd dette noen ganger, men det virker ikke så bra for meg. Jeg blir for innvolvert, og når jeg blir innvolvert så stopper jeg bare opp. Min bekjente har pløyd gjennom mer enn hundre bøker på sine joggeturer, jeg skulle ønske jeg kunne gjort det. For en tidsbesparer!

Det er faktisk bevist at dette hjelper, det er ikke bare jeg som føler det slik i forhold til musikk. Hvis vi kommer inn i rytmen så yter vi mer, helt sant. The New York Times hadde en artikkel som omhandlet dette: Forskning viste at å høre musikk når man trener kan forbedre resultatene, både hva angår motivasjon og som en distraksjon fra de negative følelsene rundt utmattethet.

En annen fordel er at jeg får hørt mer på all musikken jeg har samlet opp i gjennom årene. Jeg elsker musikk, og de siste årene har jeg gått gjennom samlingen min og interessen har virkelig blitt forsterket. Det er så mye bra gå-musikk, og når jeg går er ikke rytmemønsteret like viktig (selv om det hjelper å ha en god beat her også).

Min spilleliste (akkurat nå og for gåing):

Billy Cobham – Stratus
Arctic Monkeys – R U Mine
Millie Jackson – All The Way Lover
Jimi Hendrix – Foxey Lady
The Headhunters – God Made me funky
Sharon Jones – I’m Not Gonna Cry
Billy Preston – Billy’s Bag
Mr. Day – Spooky
Parliament – Give up the funk
Andrew Combs – Foolin’
Jay Z – Moment of Clarity
John Prine – Unwed Fathers
John Prine – Lake Marie
Spoon – Rent I Pay
Led Zeppelin – Immigrant Song

Denne listen skifter hver dag, og dette er bare en pekepinn på hvor forskjellige sanger en spilleliste kan inneholde.

Før, når jeg klarte å bygge opp en viss kondis, brukte jeg tjenesten Podrunner, Podrunner har mange mixer fra en halvtime til en time. Det som er så bra er at de har konstant rytme hele økten. Sjekk det ut, gratis og greier!

Legg inn en kommentar