Mandagstanker om slanking

kotelett

Nå har jeg akkurat spist en kotelett, 330 kalorier. Jeg var ikke sulten engang, men skal ikke ha fastedag i dag, prøver derfor å ha en normal tremåltids-struktur på måltidene. Frokost, middag og kvelds. Vet ikke helt om det er så lurt å spise når man ikke er sulten…

Jeg hadde jo lovet meg selv å ikke veie meg i dag, men jeg syns jeg var så god å slanke meg i går at jeg ikke kunne la det være. Jeg gikk en ok tur og spiste ca. 11-1200 kalorier (råkost og stekt torsk). Jeg var en kilo letter i dag enn i går.

For meg var det en god start på uka, nå må jeg bare ikke ødelegge det resten av dagene.

Mitt største problem er at jeg ikke klarer å se på dette som et langtidsprosjekt, jeg vil ha resultater fort som faen. Jeg sier det til meg hele tiden; dette er en maraton, ikke en sprint. Det er greit å si det, men verre å  få det til å spikres fast i psyken.

Jeg vet at det tar tid og at resultatene kommer hvis jeg er konsekvent og holder meg til de gode vanene. Men går å sjekker i speilet og på vekten hver dag. Ærlig talt så stresser det meg litt…dette må jobbes med.

 

ned 8.1 kg fjerde uke

bad-day-cloud

Jeg klarte ikke vektmålet mitt for denne uken, men jeg hadde gått ned 300 gram. Det er siden forrige offisielle veiedag. Men ingenting siden onsdag, jeg må slutte å veie meg på andre dager enn søndag/mandag (alt etter hva som passer). Det skal bare være en veiing i uka som skal gjelde!

Har vært svimmel de to siste dagene, usikker på hva det er men svimler litt rundt.

Jeg lurer meg litt med maten i helgene (kanskje litt utenom også) litt for mye mat rett og slett. Handler for mye mat når jeg er sulten, og når jeg er alene på hotellrom så er det lett å gjøre litt for mye ut av det.

Jeg får ikke alltid gått så langt som jeg skal heller, men der har helgene blitt bedre enn ukedagene. Til å begynne med var det motsatt. Dette kan jeg gjøre mer med.

Har bare en sånn jævla dårlig følelse i dag. Føler meg oppblåst og utilpass, men det er bare den fysiske delen av det. Det er verre med psyken for å si det sånn. Det som er skikkelig bad med å føle seg slik er at jeg kjenner igjen følelsen, og jeg vet at jeg er i en meget kritisk fase. Dette er en fase jeg tidligere har taklet særdeles dårlig.  Jeg har taklet det med å overspise på junk-food.

Jeg har ikke gjort det enda (natten er fremdeles ung…). Jeg har ikke begynt å spise i dag, men skal ha fisk så det er jo greit.

Helgene har alltid vært en utfordring for meg, og når jeg har hatt travle dager fremfor meg på jobben (les: Stress), så har jeg utallige ganger reagert med å bedøve stresset med mat. Jeg slåss med meg selv for å unngå det denne gangen, det er ikke så lett.

Jeg har lyst å gå på vekten bare for å sjekke igjen, men vet at hvis jeg gjør det og den viser oppgang (mye vann og kaffe) så blir jeg bare så nedfor, enda verre enn jeg er. Det beste ville nok vært å bare gå å legge meg, sove det bort…