Jeg skal ta av 20 kg før jul – hva så?

blaabaer

Ja det er målet, 2.5 kilo i uka, en halv kilo hver ukedag. Jeg ligger litt før skjema, og er fortsatt godt motivert.

Jeg er akkurat nå inne i første fasteperiode tredje uken.

…men det er slettes ikke nok. Det er bare en begynnelse, jeg må vesentlig mer ned, men har bestemt meg for å ta et par uker for å stabilisere litt etter de første 20 kiloene.

Hva skal skje så?
Forhåpentligvis så er jeg klar/lett nok til å trene mye mer aktivt, ikke bare spaserturer men også forsiktig styrketrening.

Jeg øker kcal-inntaket til 1000 kcal per dag, det trenger ikke gå like fort resten av kuren. Jeg vil øke kcal-inntaket til 800 når fasten avsluttes. Det kan være greit å ta en gradvis normalisering av kostholdet.

Jeg har begynt å meditere, og forhåpentligvis så vil dette være noe det kan være verdt å fortsette med.

Jeg må til legen for å ta en skikkelig helsjekk, også for å se om blodtrykksmedisinen fortsatt må være så sterk. Jeg vet om folk som har klart å slanke bort behovet for medisin. Jeg har snakket med legen litt om dette, men han sier at det slettes ikke er sikkert at mitt høye blodtrykk er vektrelatert…

  • skrives/leses/snakkes senere

 

Skal jeg ta bort de gamle innleggene, alle mislykka slankeforsøkene?

okt24_2016-2

Jeg satt og leste gamle innlegg i dag, jeg har skrevet mye!

Jeg har lært mye. Jeg ser at jeg har gjort mange feil og jeg ser at jeg hadde vrangforestillinger om det å slanke seg. Det jeg også ser er at oppfatningene av det å slanke seg og hvordan det best kan gjøres har endret seg. Mine gamle innlegg er farget av dette. Jeg kommer til å la dem ligge. Litt for å ha hele historien, litt for å lære av feil og mest for å lære hva jeg gjorde rett.

Og det finnes noen innlegg jeg er litt stolt over også.

Det som er skremmende er hvor mange ganger jeg har startet på nytt. Hva er det som gjør at jeg skal lykkes denne gangen, da jeg har feilet så mange ganger før?

La oss si at det er erfaring og vilje, jeg har mer erfaring og jeg har større vilje. Og så er jeg litt mer redd også…

Jeg tror ikke dette er over etter 8 uker selv om jeg har sagt at dette er en 8 ukers-plan.

Jeg vet at dette er for livet, men jeg er nødt til å dele det opp for at det ikke skal bli for overveldende. Jeg skriver om 8-uker, men tenker 1-dag om gangen. Jeg skriver 8-uker, men tenker resten av livet.

Poenget er å bli sunnere og å leve lengre.

Status etter en uke på 8-ukers blodsukker dietten

naturbilde-hestahov-1

Status etter en uke:

Jeg har tatt av 4.8 kg (det er det viktigste)
Jeg har sovet dårlig, spesielt i begynnelsen av uka. Det ser bedre ut nå.
Jeg har vært mye sulten.
Jeg fikk gått en del i begynnelsen, men det har dabbet av mot slutten, ble litt slapp.
Hvilepulsen har gått kraftig ned. Fra 71 24.okt til 63 31.okt. (målt av Fitbit)

Forventninger til kommende uke:

Jeg forventer at nedgangen fortsetter, men at det ikke blir like mye. Satser på 2.5kg ned neste uke.
Jeg prøver å få gå mer.
Jeg forventer å fortsatt være sulten, dette kan vistnok være i opptil 2-3 uker.
Jeg skal forsøke å få sove mer.

Konsistent slanking = livsstilsendring?

Nei, ikke konstant (selv om det føles slik), men KONSISTENT. Det er viktig å gjøre ting, smarte ting, om igjen og om igjen. Det er ikke søken etter det perfekte som vil gi mest suksess, men det å holde ut. Det å finne de rette tingene, for deretter å gjenta dem inntil målet er nådd (and beyond).

Jeg vet at konsistens når det gjelder trening og måltider er viktig når et helt liv skal endres. Det er inngåtte stier som skal legges om. En livsstilsendring (Å gud, jeg sa det: Livsstilsendring, ordet jeg hater, det er en slankekur jeg holder på med!), ja for det er virkelig det jeg holder på med: Livstilsendring. Å være konsistent i forhold til dette er ikke lett, men det er viktig, kanskje det til og med er det viktigste.

Dagen starter bra, jeg har bestemt meg. Jeg klarer det i dag, men hva skjer. Alt skjer, livet skjer. Vi blir bedt på middag til foreldrene, jobben ringer og ber meg delta på et møte midt i treningstimen, en av ungene blir syk. Ting vi ikke har helt kontroll over skjer. …og planen, nei den, den er i stor fare for å smuldre opp. Du vet med deg selv at dersom dagen starter slik, ja da er faren stor for at det vil balle på seg. Livet skjer.

Jeg er motivert. Ja, jeg vet at jeg av og til sier noe annet, men jeg vil gå ned i vekt og jeg vil leve sunt. Det er i grunnen den motivasjonen jeg behøver. Noen ganger har jeg lyst å spise drittmat (f.eks. McDonalds, fy faen det er godt!) og jeg har ikke lyst å trene. Men det betyr bare at jeg vil mer enn en ting. Ja jeg vil leve sunt, men jeg vil ha en MacFett også. Jeg må ta en bestemmelse, og noen ganger havner jeg på feil side av gjerdet. Å være motivert kan ikke bety at jeg ikke kan velge, men kanskje motivasjon kan hjelpe meg å oftere velge sunt.

Å være konsistent betyr ikke perfekthet, det betyr at jeg , og bare jeg, har muligheten til å ta et valg. Det at jeg faller i flesketrauet en gang i blant er ok, men det er viktig at jeg kjenner på følelsen jeg har etter etegildet, og tenker over om det er slik jeg vil ha det. Dette gjør at jeg neste gang kanskje velger den grønne stien, den sunne veien.

Kanskje det er lurt å sette opp en plan-b i tilfelle at livet skjer? At jeg ikke kan gjøre min vante trening, spise min vante mat. Livet er tross alt en ting som kan forventes å skje ganske ofte. Hvordan få lagt inn en treningsøkt de dagene jeg ikke kan gå den lange turen med hunden? Hvordan velge et sunt alternativ som måltid i fettfabrikken.

Dette er viktig å tenke igjennom.