Skal jeg ta bort de gamle innleggene, alle mislykka slankeforsøkene?

okt24_2016-2

Jeg satt og leste gamle innlegg i dag, jeg har skrevet mye!

Jeg har lært mye. Jeg ser at jeg har gjort mange feil og jeg ser at jeg hadde vrangforestillinger om det å slanke seg. Det jeg også ser er at oppfatningene av det å slanke seg og hvordan det best kan gjøres har endret seg. Mine gamle innlegg er farget av dette. Jeg kommer til å la dem ligge. Litt for å ha hele historien, litt for å lære av feil og mest for å lære hva jeg gjorde rett.

Og det finnes noen innlegg jeg er litt stolt over også.

Det som er skremmende er hvor mange ganger jeg har startet på nytt. Hva er det som gjør at jeg skal lykkes denne gangen, da jeg har feilet så mange ganger før?

La oss si at det er erfaring og vilje, jeg har mer erfaring og jeg har større vilje. Og så er jeg litt mer redd også…

Jeg tror ikke dette er over etter 8 uker selv om jeg har sagt at dette er en 8 ukers-plan.

Jeg vet at dette er for livet, men jeg er nødt til å dele det opp for at det ikke skal bli for overveldende. Jeg skriver om 8-uker, men tenker 1-dag om gangen. Jeg skriver 8-uker, men tenker resten av livet.

Poenget er å bli sunnere og å leve lengre.

Viktig om skriving av slankeblog

Viktig om skriving av slankeblog

Jeg kan ikke se på innleggene mine, de som jeg har skrevet tidligere, og tenke at det kan jeg ikke skrive om.

Denne bloggen handler om å forbedre meg, om å bli flinkere til å gjøre de riktige tingene. Om å luke bort de tingene som ikke virker for meg.
Derfor vil mange innlegg handle om de samme tingene. Dere lesere kan velge om dere vil gå bakover i innleggene. Da vil dere kunne se hvor jeg feilet og hva jeg gjorde rett. For meg er det de nye innleggene som teller. De siste artiklene er der jeg er i dag, og noen ganger vil det jeg skriver om være litt likt gamle artikler. Min blog mine regler.

Jeg er nødt til å ta opp gamle ideer til revurdering. Jeg er nødt til å endre mønster eller mål dersom jeg ikke kommer videre. Jeg innrømmer at denne bloggen er mest for meg selv, jeg prøver på en måte å ansvarliggjøre meg selv. Står det her så er det sant, på en måte.

En eller annen sa en gang at galskap er “å gjøre det samme hele tiden og å forvente et ulikt resultat”.

Viktig å huske på:

– Jeg må starte forsiktig, med små mål. Ikke bli for opptatt av det totale antall kilo som skal av, men fokusere på en kilo om gangen. Dette sliter jeg med, utålmodighet er min største last. Jeg vil at alt skal skje så fort. Jeg satte jo opp en 55 ukers plan, så en to ukers plan. Jeg bør nok gå enda mindre ned på detaljplanen.

– En eller to små helsemessige forandringer i uken er nok. Usikker på hva jeg mener her, jeg konsentrerer meg om kiloer og da må kosthold komme først og deretter må mosjon på timeplanen.

– Trening er ikke alltid det kroppen min vil ha, men det er det den trenger. Etterpå føles det alltid bra. Det sies at det ikke er mulig å trene seg ned i vekt. Jeg ser den, men det mentale er så viktig. Trening brenner litt kalorier, leddene og musklene blir bedre og så har jeg ikke lyst å «ødelegge» treningsøkta med å spise feil.

– Å leve sunt er ikke alltid det enkleste valget. Det er så mange raske kalorier der ute, og de er fristende som faen. Jeg jobber med å lære meg å spise balansert, jeg har ikke så stor på de helt ensretta diettene. Det betyr ikke at jeg ikke ser at vitenskapen bak lavkarbo begynner å bli sterk. Øke proteininntak og minke tomme karbohydrater virker fornuftig.

– Finn nye utfordringer. Jeg er en utålmodig mann. Det er derfor viktig å variere trimturene min, gjøre litt andre ting, ikke la treningen bli kjedelig. Jeg må hele tiden sette nye mål, små spill og konkurranser med meg selv. Litt lengre for hver dag, litt fortere, litt bedre (for å si det med Daft Punk).

– Jeg tror jeg kan klare dette, jeg klarer å være bestemt nok og motivert nok!

…og, ja, jeg vet at det var Einstein som sa det der smarte om å vente forandring lengre oppe i innlegget.

Snakkes

Slankefeil og fallgruber

vekt_go_run

Jeg har slanket meg av og på i mange år, jeg har tatt av og lagt på meg mer enn 20 kilo mange ganger. Jeg har tatt av og lagt på meg enda mer noen ganger. For å ikke feile må jeg se på hva som gjør at det går galt.

Jeg er bedre rustet nå enn noen gang, jeg vet mer og jeg er mer motivert. Eller, jeg er annerledes motivert. Det handler faktisk om liv eller død. Dramatisk, I know, men slik er det. Det er nå det må skje.

Jeg har lest minst 100 bøker om å slanke seg, om dietter, om trening, om motivasjon og helse. Jeg leser tre akkurat nå. Kunnskap er en stor motivasjonsfaktor, og jeg begynner endelig å se essensen i alle bøkene.

Når jeg vet så mye, hvorfor går det likevel galt gang på gang?

Kunnskap når bare så langt, når hungeren setter inn så tar instinktene over. Litt av grunnen er helt sikkert at jeg ikke vil ha det ubehagelig. Det er ubehagelig å gå ned i vekt. Kroppen skal endres, vaner skal endres, faen, hele livet skal endres. Jeg må tåle ubehag i en lang periode fremover. Livet må leves utenfor komfortsonen en laaang tid.

Jeg har bestemt meg for å omfavne ubehaget. Ubehaget er beviset på at noe skjer, at det går i riktig retning. Jeg må forsøke å søke ubehaget i stedet for å løpet fra det.

Carpe Ubehaget!

– trøsten er at det blir lettere etter hvert.

Jeg må også endre fokuset fra det endelige målet til veien. Veien er målet. En annen måte å si det på er at jeg må fokusere mye mer på kortsiktige mål og mindre på det endelige målet. Jeg har jo lagt en to ukers plan nå, men jeg må bli enda mer detaljfokusert. Ta mindre steg. En uke, en dag, en formiddag, ettermiddag, en time. En time om gangen. Klarer jeg en time så klarer jeg en time til osv. Kanskje jeg til og med må gå ned på dagsnivå i planleggingen min? Jeg lærer etterhvert og jeg gjør alt som må til.

Jeg må se på rutinene/vanene mine om det er noe jeg absolutt må endre. Er det noen av mine faste gjøremål og vaner som hindrer at jeg klarer å slanke meg? Har jeg noen psykologiske hang-ups som er i veien? Jeg vet om tre (men kommer sikkert på flere etterhvert):

1.) Jeg spiser alltid alt som er på tallerkenen – det trenger jeg ikke gjøre!
2) Jeg forsyner meg «alltid» mer enn en gang – det trenger jeg heller ikke gjøre!
3) Jeg tenker for mye på at jeg skulle ha trent i stedet for å gjøre det!

Jeg skal forsøke å stoppe opp, trekke pusten, og gjøre ting annerledes, Dette tar tid, men det kan la seg gjøre.

Jeg må lære av tidligere feil!
Hva har skjedd som har gjort at det har gått galt før?
Jeg er en trøstespiser, når livet går meg i mot så spiser jeg. Jeg blir barnslig og destruktiv som faen, jeg vet det er galt men gjør det likevel. Dette er ekstremt vanskelig å endre på. Jeg står midt i situasjonen, jeg vet at det er galt, likevel så gjør jeg det. Jeg forstår det bare ikke. Hvis noen har noen gode tips så mottas de med stor takk.

Jeg faller av slanking når jeg blir syk. Jeg har satt likhetstegn med trening og slanking/kosthold. Jeg sier til meg selv at jeg må ha mer næring når jeg ligger syk. Det er ikke slik, jeg får det jeg trenger. Det at jeg ikke klarer å trene betyr ikke at jeg ikke kan tenke på hva jeg putter i meg. Dette skal jeg klare.

Jeg MÅ tro at jeg kan klare å forandre meg for at endringer skal skje. Når jeg skriver dette er det fordi at da tenker jeg gjennom sakene, jeg blir mer bevisst hva jeg skal gjøre. Bloggen er like mye en psykologisk terapisesjon for meg selv og det hjelper meg å klare det.

Jadda, dette går nok bra 😉

Litt om meg selv

WeightLossCartoon

Jeg er altså Kilosof og ønsker å miste en god del av meg selv.

Gift, tre barn, jobber innen IT har musikk som hobby. Alt for tjukk.

Det er jeg som skal skrive denne bloggen som skal handle om (i all hovedsak) min kamp mot overflødige kilo. Alt for mange overflødige kilo. Jeg har vært tjukk i nesten 30 år, d.v.s. i hele mitt voksne liv. Jeg var ikke en overvektig unge, men begynte for alvor å legge på meg i studietida, det bare skjedde…
Fortsett å lese «Litt om meg selv»