Betyr antall måltider noe?

meat

Jeg mener at jeg holder meg innenfor mitt kalorimål 6 av 7 dager i uken minst. Det som kan være et problem er at nesten alle kaloriene kommer i middagsmåltidet. Det kan lett bli 1200 kalorier på en middag. Jeg er en stor, tung mann og er godt innenfor de grensene som er satt for meg, men jeg har lurt på om kalorifordelingen på måltidene har noe å si? Har lest meg opp litt på dette og de fleste nye artiklene sier at når man spiser ikke skal ha noe å bety, heller ikke måltidsfrekvensen. Det er i hvert fall ikke negativt å spise få måltider, snarere tvert i mot.

Det føles naturlig for meg å spise på denne måten. Det er likevel litt frustrerende hvis jeg har vært skikkelig slankegod hele dagen, og så hiver jeg innpå en 5-6 koteletter til middag. Det kan lett skje. Det tar litt tid før denne kjøttmengden har passert gjennom kroppen, og de veier jo litt. Ikke gunstig hvis det er rett før veiedag. Da jeg i tillegg har drukket 3-4 liter vann, da sier det seg selv at det gir merkbare utslag hos fru vekt (Sorry! Hennes Høyhet Vektgudinnen).

Når sant skal sies, så sover jeg urolig etter et slikt kraftmåltid. Grunnen til at jeg skriver dette i dag er selvsagt har hatt en urolig natt der kroppen har vært mest opptatt med å forsøke å fordøye en halv gris enn å sove. Heldigvis så skjer dette sjeldnere og sjeldnere.

Jeg er nødt til å se mer på hva måltidene inneholder og å begrense spising av så kraftig mat så sent. Hodepinen etter cola-kutten er forresten helt borte, dobbelt hurra for det!

Så lenge det virker, så kommer jeg til å fortsette med få måltider (ett eller to pr. dag) litt sent på ettermiddagen. Hvis nedgangen stopper opp så får jeg ta en revurdering.

Får jeg lov å skrive slankeblog?

For en stund siden da jeg kjørte til jobben hørte jeg  en selvreklame for Herreavdelingen , der Finn Bjelke og Yan Friis kjører veivals over bloggerne. Nå tror jeg vel det er de såkalte rosabloggerne som var ment som hoggestabbe, men jeg følte meg litt truffet jeg også. Essensen var at vi blogger kunne jo for faen ikke skrive så vi skulle la være. Og de vrælte ut at “de ga vel pokker i om du har kjøpt nye sko!”. Nå er  det jo slik at det herrene Bjelke og Friis bedriver og har bedrevet de siste 45(?) årene er temmelig likt blogging, bare på andre medium.

Om du lærer deg å skrive i Puls, Beat, Det Nye eller gjennom prøving og feiling for radio, så er det ikke så ulikt våre bloggeres famlende forsøk på ytringer. En annen ting er jo at vi hører ikke på herreavdelingen fordi de er så smarte, nei det er fordi de har klart å gjøre drittpreik til en kunst (og fordi de har greie på musikk selvsagt).

Jeg liker de to ovennevnte herrene og jeg ble ikke så veldig såret over utspillet, men la oss nå lære oss å bli flinke gjennom å skrive våre beskjedne blogger. Når vi er gode nok så kan dere begynne å lese bloggene våre dere også.

Syns forresten slankeboka til Finn Bjelke (sammen med han der andre helt uforglemmelige karen) er veldig fin. Litt enkel, men fin.

Jeg har veldig få lesere hver dag, tusen takk for at dere tar dere tid alle sammen. Dere er forresten 5 minutter inne på bloggen min, i gjennomsnitt ,hver gang dere er innom.

…men jeg skriver mest for meg selv (beklager alle fans), jeg gjør det for å holde slankefokus, for å ansvarliggjøre meg selv så og si. Det kan være morsomt å ha for ettertiden, og kanskje jeg lærer å skrive underveis.

Snakkes/blogges/skrives i morgen eller senere…

Ned 10 kg etter 5 uker

Scale

Jeg har gått ned 1,9 kilo denne uka! Det var en hyggelig beskjed å få fra vekta etter en ganske tøff slankeuke, og fytti grisen så motiverende det er å klare å gå ned noen kilo! 10 kg etter 5 uker, jippi!

Jeg har ikke gjort noe forskjellig så vidt jeg vet, jo, jeg har kanskje det når jeg tenker meg om…

Jeg har begynt å kontrollerer inntaket av mat myyye strengere. Det er så lett å underrapportere kaloriinntaket, man mener ikke å gjøre det, men så hadde man litt mer olje i maten enn man hadde tenkt, eller så var pizzastykket 70-80 gram tyngre enn det så ut som.

Alt teller.

Jeg har også vært veldig fokusert på å ikke overspise etter  fasteperiodene. Det er faktisk ikke så lett, jeg er himla sulten etter 24-36 timers faste. Jeg er nøye på å få i meg den rette maten, grønnsaker og proteiner. Jeg spiser litt karbohydrater, minimalt, men får i meg litt. Treningen kan nok bli bedre, men det er viktigst å gå ned akkurat nå.

Nå er jeg skikkelig klar for en ny uke. Jeg forventer ikke to kilo i uken, men det var skikkelig oppmuntrende!

 

Den anonyme slankeren

Da jeg startet denne bloggen, tenkte jeg en del på om jeg skulle være anonym eller bare hoppe i det med fullt navn og bilde. Jeg valgte å være anonym, midlertidig anonym.

Jeg har slitt med overvekt i mer enn 30 år, og jeg mener jeg har erfaringer som kan være verdt å dele med andre. Jeg leser en god del blogger, deriblant slankeblogger, og jeg fant fort ut hvordan min blogg skulle “høres ut”. Jeg hater sutring, men jeg liker ærlighet. Noen ganger er grensen hårfin, men jeg håper å klare balansegangen. Jeg skal prøve å være en alvorlig men noen ganger en morsom blogger. Det at jeg har valgt å være anonym gjør at jeg kan si mer, at jeg tør å være enda mer ærlig. Når det er sagt så vet jeg jo at anonymitet på nettet er en illusjon, de som vil kan lett finne ut hvem jeg er. Jeg har bare valgt å ikke kringkaste det.

Det viktigste med bloggen er å være ærlig, å tørre å komme ut med rå, usensurerte ytringer. Jeg vil at innleggene skal føles ekte og reflektere mine maniske opp- og nedganger når det gjelder slanking. Noen ganger glad, andre ganger sint eller sur, noen ganger morsom, i bunn og grunn litt av alt, så lenge jeg kan si at alt er sant og alt er meg.

Jeg skriver ikke dette for å hjelpe andre først og fremst, men for å hjelpe meg selv. I det virkelige livet er jeg ikke en person som betror meg så mye til andre, spesielt ikke når det kommer til slike private ting som min egen vekt.
Det er kun en kamerat og min kone som vet at jeg skriver denne bloggen, og slik mener jeg det skal være fremover. Det gjør at jeg kan si ting som jeg kanskje ellers ikke ville turt.

Den andre grunnen til at jeg skriver er for å holde meg selv ansvarlig, for å ikke skli ut, for ikke å glemme at dette tar tid og at jeg må være fokusert. Jeg trenger denne bloggen.

Til å begynne med var det alt som betydde noe, men etter hvert har jeg begynt å lure litt på hvem som leser bloggen, og om de syns den er ok? Det er ikke det viktigste, men jeg har begynt å tenke litt på det. jeg sjekker jo statistikken og leserne er ikke mange, men jeg skriver jo aller mest for meg selv uansett.

Er det andre der ute som blogger om slanking i all hemmelighet? Hva er så deres erfaringer? Jeg bare lurer.