8 uker med hard slanking foran meg

fall-in-norway

Hei,

Jeg har lagt opp et løp fra 24. oktober til 19. desember der jeg følger en plan som er en blanding av «The 8-Week Blood Sugar Diet» og periodisk faste. Jeg leste boken til Mosley på søndag/mandag og selv om jeg ikke har høyt blodsukkernivå, så overbeviste boken meg om at det skal være mulig (og ikke farlig) å slanke seg såpass hardt i 8 uker.

Jeg spiser 800kcal pr. dag. Er på 4. dagen nå og det er fortsatt tøft, og det vil det nok være de to første ukene. Jeg faster tirsdag og torsdag (som regel). Fortsett å lese «8 uker med hard slanking foran meg»

Jeg har ikke råd å gi opp

klematis

Hei igjen,

Jeg har startet slankekurer utallige ganger, og jeg har startet den bloggen på nytt veldig mange ganger. Det er sikkert irriterende å følge med på, men skal jeg være ærlig så gir jeg faen. Jeg skriver ikke for dere jeg skriver for meg selv.

Det er omtrent 10-11 mnd siden jeg skrev et innlegg her, mye har skjedd. Det meste har vært vanskelig. Vi har mistet et familiemedlem og det gikk veldig hardt inn på meg, det er fortsatt veldig vondt.

Jeg er endelig litt klar til å ta fatt på mitt eget liv igjen, og det behøves. Jeg er enda mer bekymret for helsa nå siden vi mistet mamma i veldig akutt kreft. Kreft er en jævlig sykdom som jeg egentlig aldri har trodd at kunne ramme meg og mine, nå vet jeg at det kan skje. Kreft kan hvem som helst få, men kanskje jeg kan minske risikoen noen hakk ved å leve litt sunnere.

– snakkes/skrives

hilsen meg

Fastedagene er de lette dagene

calorie_goal

Jeg har et kalorimål som ligger på 600 på fastedager og jeg har et annet for «normale» dager, 1800. Det er vanskeligere å holde meg innenfor 1800 på ikke-faste dager enn 600 på fastedager. Dette er rart.

De dagene jeg faster vet jeg at jeg ikke skal spise mye, jeg er mye mer bevisst. Jeg lager mye salat eller stekt brokkoli, legger til litt egg eller kylling eller fisk – that’s it! Jeg skal ikke ha mer.

Dersom jeg får lyst på noe annet så må jeg vente til spisedagene, dagen etterpå. Når dagen kommer har jeg som regel ikke lyst på det likevel…

Ikke-faste dagene er et mye vanskelige puslespill, det er flere måltider å forholde meg til og av en eller annen grunn så blir jeg sultnere av å spise 3 måltider enn 1.

Søndager er litt spesielle, da spiser jeg kun ett måltid (middag) mellom 16 og 18, men har ikke 600 kcal restriksjon. Den dagen er også lettere for meg.

Jeg skal lese og søke litt å se om jeg kan finne informasjon om dette, for meg, rare fenomenet.

Konsistent slanking = livsstilsendring?

Nei, ikke konstant (selv om det føles slik), men KONSISTENT. Det er viktig å gjøre ting, smarte ting, om igjen og om igjen. Det er ikke søken etter det perfekte som vil gi mest suksess, men det å holde ut. Det å finne de rette tingene, for deretter å gjenta dem inntil målet er nådd (and beyond).

Jeg vet at konsistens når det gjelder trening og måltider er viktig når et helt liv skal endres. Det er inngåtte stier som skal legges om. En livsstilsendring (Å gud, jeg sa det: Livsstilsendring, ordet jeg hater, det er en slankekur jeg holder på med!), ja for det er virkelig det jeg holder på med: Livstilsendring. Å være konsistent i forhold til dette er ikke lett, men det er viktig, kanskje det til og med er det viktigste.

Dagen starter bra, jeg har bestemt meg. Jeg klarer det i dag, men hva skjer. Alt skjer, livet skjer. Vi blir bedt på middag til foreldrene, jobben ringer og ber meg delta på et møte midt i treningstimen, en av ungene blir syk. Ting vi ikke har helt kontroll over skjer. …og planen, nei den, den er i stor fare for å smuldre opp. Du vet med deg selv at dersom dagen starter slik, ja da er faren stor for at det vil balle på seg. Livet skjer.

Jeg er motivert. Ja, jeg vet at jeg av og til sier noe annet, men jeg vil gå ned i vekt og jeg vil leve sunt. Det er i grunnen den motivasjonen jeg behøver. Noen ganger har jeg lyst å spise drittmat (f.eks. McDonalds, fy faen det er godt!) og jeg har ikke lyst å trene. Men det betyr bare at jeg vil mer enn en ting. Ja jeg vil leve sunt, men jeg vil ha en MacFett også. Jeg må ta en bestemmelse, og noen ganger havner jeg på feil side av gjerdet. Å være motivert kan ikke bety at jeg ikke kan velge, men kanskje motivasjon kan hjelpe meg å oftere velge sunt.

Å være konsistent betyr ikke perfekthet, det betyr at jeg , og bare jeg, har muligheten til å ta et valg. Det at jeg faller i flesketrauet en gang i blant er ok, men det er viktig at jeg kjenner på følelsen jeg har etter etegildet, og tenker over om det er slik jeg vil ha det. Dette gjør at jeg neste gang kanskje velger den grønne stien, den sunne veien.

Kanskje det er lurt å sette opp en plan-b i tilfelle at livet skjer? At jeg ikke kan gjøre min vante trening, spise min vante mat. Livet er tross alt en ting som kan forventes å skje ganske ofte. Hvordan få lagt inn en treningsøkt de dagene jeg ikke kan gå den lange turen med hunden? Hvordan velge et sunt alternativ som måltid i fettfabrikken.

Dette er viktig å tenke igjennom.