Hva er bra og ikke bra med slankekuren min

statusreport

 

Hva er bra og ikke bra med slankekuren min?

Jeg er jo midt inne i en slankekur, og syns jeg klarer å holde fokus de fleste ukene. Det er det bort i mot første jeg tenker på om morgenen og det siste før jeg legger meg. Tenkte jeg skulle gjøre opp en liten status, si hva som funker og hva som ikke gjør det.

Hva er bra:
Hverdagene er bra, rutinene er på plass og jeg spiser riktig.
Jeg har ok kontroll på både kalorier og karbohydrater. Øyemålet er bra, men jeg sjekker også i div. apper og på nettet.
Kunnskapsnivået om ernæring/slanking blir bedre for hver dag.
Har sluttet med PepsiMax. Drikker noen ganger i helgene, men suget er borte.
Jeg har tatt av nesten en kilo i uken de siste 8 ukene og ca. 12 kilo siden nyttår.
Jeg går tur, ikke så ofte som jeg burde, men jeg gjør det.
Slankingen begynner å bli en vane.

Hva kan bli mye bedre:
Jeg bør tenke litt på energiinnholdet i vin og ta en (eller to) ekstra treningsøkt før jeg tar for meg av denne velsignelsen.
Drikker for mye kaffe. Vet ikke om jeg skal bry meg med dette, men fordøyelsen ville nok hatt godt av litt reduksjon.
Trener fortsatt alt for lite. Går for få turer. Lett å finne unnskyldninger
Spiser for lite grønnsaker. Potensialet er stort her, og jeg skal bli flinkere.
Spiser litt for lite i det hele tatt. Kanskje…
Helgene må bli mer strukturerte.

Hvilke planer har jeg fremover:
Trene mer.
Spise mer grønt.
Spise mindre brød, tortillalefser, ris og poteter. Ja, dere ser hvor jeg vil..
Lære meg noen flere gode supper og salater.
Bli mer effektiv både på jobb og privat.

Jeg trenger en slik påminnelse fra tid til annen. Dette innlegget er ment mest for meg selv.
Det er fortsatt mye å ta tak i, men prosjekt forvandling er godt i gang.

Faen ta 17. mai

Faen ta 17. mai

Nasjonaldagen nærmer seg. Jeg er ikke så glad i 17.mai, men jeg har tre barn, og har dermed blitt tvunget til å delta opp gjennom årene. Jeg har ikke et nasjonalistisk bein i kroppen, og for meg kunne vi like gjerne vært en del av et samlet skandinavia. Altså, ingen nasjonalfølelse what so ever. Zero. Nada. Nothing.

I tillegg springer folk rundt med fotoapparat, og alle som er eller har vært tjukke vet jo hvilken forbannelse det der er. Man gjemmer seg bak gjenstander og personer, men ender opp på et par skrekkelige bilder uansett. Nesten alle mine tjukkasbilder er fra 17. mai (eller jul), jeg hater å bli tatt bilde av.

Og så var det maten da. Pølser, is, brus, lapskaus, loffsmørbrød, chips og annet jækelskap. Slettes ikke bra for en som meg, som forsøker å ta av noen kilo. Er jo ute hele dagen også så mat må man jo ha, ikke mye sunne greier å velge i for å si det mildt. Slikt viser på vekten umiddelbart. Kroppen er så klar for kalorier nå, at jeg legger på meg en halvkilo bare jeg ser et kakestykke.

Og så er det været da. Bor på en kant av landet der temperaturen 1.juledag, 17.mai og sankthansaften er nok så lik. Regnbyger og mellom 8 og 10 grader. Ender som regel opp syk etter å ha tvunget seg gjennom en hel utedag.

Faen ta 17. mai!

Viktig om skriving av slankeblog

Viktig om skriving av slankeblog

Jeg kan ikke se på innleggene mine, de som jeg har skrevet tidligere, og tenke at det kan jeg ikke skrive om.

Denne bloggen handler om å forbedre meg, om å bli flinkere til å gjøre de riktige tingene. Om å luke bort de tingene som ikke virker for meg.
Derfor vil mange innlegg handle om de samme tingene. Dere lesere kan velge om dere vil gå bakover i innleggene. Da vil dere kunne se hvor jeg feilet og hva jeg gjorde rett. For meg er det de nye innleggene som teller. De siste artiklene er der jeg er i dag, og noen ganger vil det jeg skriver om være litt likt gamle artikler. Min blog mine regler.

Jeg er nødt til å ta opp gamle ideer til revurdering. Jeg er nødt til å endre mønster eller mål dersom jeg ikke kommer videre. Jeg innrømmer at denne bloggen er mest for meg selv, jeg prøver på en måte å ansvarliggjøre meg selv. Står det her så er det sant, på en måte.

En eller annen sa en gang at galskap er “å gjøre det samme hele tiden og å forvente et ulikt resultat”.

Viktig å huske på:

– Jeg må starte forsiktig, med små mål. Ikke bli for opptatt av det totale antall kilo som skal av, men fokusere på en kilo om gangen. Dette sliter jeg med, utålmodighet er min største last. Jeg vil at alt skal skje så fort. Jeg satte jo opp en 55 ukers plan, så en to ukers plan. Jeg bør nok gå enda mindre ned på detaljplanen.

– En eller to små helsemessige forandringer i uken er nok. Usikker på hva jeg mener her, jeg konsentrerer meg om kiloer og da må kosthold komme først og deretter må mosjon på timeplanen.

– Trening er ikke alltid det kroppen min vil ha, men det er det den trenger. Etterpå føles det alltid bra. Det sies at det ikke er mulig å trene seg ned i vekt. Jeg ser den, men det mentale er så viktig. Trening brenner litt kalorier, leddene og musklene blir bedre og så har jeg ikke lyst å «ødelegge» treningsøkta med å spise feil.

– Å leve sunt er ikke alltid det enkleste valget. Det er så mange raske kalorier der ute, og de er fristende som faen. Jeg jobber med å lære meg å spise balansert, jeg har ikke så stor på de helt ensretta diettene. Det betyr ikke at jeg ikke ser at vitenskapen bak lavkarbo begynner å bli sterk. Øke proteininntak og minke tomme karbohydrater virker fornuftig.

– Finn nye utfordringer. Jeg er en utålmodig mann. Det er derfor viktig å variere trimturene min, gjøre litt andre ting, ikke la treningen bli kjedelig. Jeg må hele tiden sette nye mål, små spill og konkurranser med meg selv. Litt lengre for hver dag, litt fortere, litt bedre (for å si det med Daft Punk).

– Jeg tror jeg kan klare dette, jeg klarer å være bestemt nok og motivert nok!

…og, ja, jeg vet at det var Einstein som sa det der smarte om å vente forandring lengre oppe i innlegget.

Snakkes

Jeg ber om lavere vekt

 

Jeg ber om lavere vekt

Jeg hadde lovet meg selv, før jeg startet denne slankekuren, at jeg ikke skulle gjøre de samme feilene som jeg gjorde da jeg gikk på Grete Roede kurs.

Det er ikke så lurt å sulte seg (og svette) seg ned i matchvekt dagen før veiedagen. Jeg lurer bare meg selv.  Jeg kjenner at jeg er i ferd med å gå i samme fella som da, jeg tenker at jeg ikke skal spise på søndagen, jeg skal trene ekstra mye på lørdagen (ikke så dumt egentlig), kanskje jeg skal ta en fastedag på søndagen. Jeg er i ferd med å lure meg selv, og det verste av alt er at det ser ut som om jeg klarer det. Er ikke så smart skjønner dere. Jeg MÅ følge rutinene mine.

Et bra tall på vekta får all oppmerksomhet, noe jeg hadde lovet meg at ikke skulle skje. Jeg har sagt det her på bloggen og jeg mener det også (innerst inne), det finnes mange måter utenom vekt for å måle fremgang.

Men shit, jeg ber til vektgudinnen:

Kjære vektgudinne
Når jeg trer opp på ditt alter på mandag
Gi meg da en god vekt
En lav vekt
En fin fremgang i slankingen min
Jeg lover å gjøre mitt beste fremover
Jeg lover å gjøre bedre
Takk (på forhånd takk) eller Amen, hvis det er bedre.

Er usikker på om dette vil hjelpe, men det kan vel ikke skade å sende av gårde en bønn.

🙂