Lyster etter mat men er ikke sulten

intermittent-fasting

Lyster etter mat men er ikke sulten

Jeg sitter her og lurer på om jeg skal ta fasteperioden allerede i dag, eller om jeg skal vente til i morgen?

Det taler i mot at forrige periode ble avsluttet i går kveld, men det taler for at jeg har hatt en stor lunsj og at jeg ikke er sulten i det hele tatt. Det taler også i mot at jeg har kjøpt inn røkt ørret, oliven og litt spekepølse. Jeg vet at det kan bli veldig fristende utover kvelden.

Hvis jeg skulle velge å gå inn i ny periode allerede så må jeg kaste maten, og jeg har en sterk innebygget motvilje i forhold til det. Tror vel kroppen har godt av en dags pause fra faste, men tror bare jeg må kjenne litt etter utover ettermiddagen.

Før ble jeg slakk og fikk hodepine hvis jeg ikke spiste flere måltider, nå er det kun det praktiske som avgjør. Nei, ikke bare det, det psykologiske teller også. Jeg vil ikke undervurdere den mentale dragningen mot mat. Jeg er ikke nødvendigvis sulten, men kroppen hyler etter mat likevel. Jeg drikker en del vann og det hjelper en stund, men det er apetitten som raser i hodet. Det er ikke sult, det er et psykologisk ønske om mat, rett og slett.

Jeg er ganske sikker på at periode nummer 2 med faste denne uken begynner etter at jeg har spist i kveld (før 19:30). Jeg må nesten høre på ekspertene som anbefaler at det går i hvert fall en dag mellom hver fasteperiode når man følger Periodisk Faste.

Snakkes

 

Spise etter fasten

egg_bacon

Jeg avsluttet fasten i går kveld kl. 18. Jeg hadde da vært å handla mat, det er vanskelig å begrense innkjøpene når du er så sulten. Egentlig så tror jeg at jeg kunne ha gått lengre uten mat, men da måtte jeg ha bestemt meg på forhånd. Når jeg vet at jeg skal avslutte fasten så blir kroppen ultraklar for mat.

Det blir litt som å vente på sommerferie, du hadde fint klart å vente hvis du visste at den ikke skulle begynne før om 14 dager, men hvis du skal på ferie i slutten av uka så er det nesten som om man ikke klarer å gjennomføre de siste dagene. Eller som når man er tissetrengt på vei hjem, det blir verre jo nærmere hjem du kommer.

Alt dette er psykisk eller mentalt om du vil, kroppen er satt i ventemodus og vi kan ikke annet enn å følge med.

…uansett, jeg kjøpte for mye mat. Jeg kjøpte så mye som jeg trodde jeg skulle klare å spise, men det er rart med det, etter en fasteperiode så klarer man rett og slett ikke kjøre i seg overdrevent mye. Ikke jeg i alle fall. Det er uøkonomisk selvsagt, jeg endte opp med å kaste god mat (ikke kjøleskap på hotellet).

Jeg er så stor at jeg kan spise ganske mye og likevel fortsette å gå ned i vekt. Det var ikke det som var saken, jeg ble bare så utrolig mett etter max 1500 kcal. Jeg må bli flinkere å beregne innkjøpene mine. Hodet må få bestemme mer, ikke magen.

Jeg begynner å bli flink å velge rett mat. Salat, egg, kylling. Mye proteiner og relativt lite fett, minimalt med karbohydrater.

 

 

Om å få i seg nok mat

intermittent-fasting-1_0

I går spiste vi middag i 16 tida, et ganske tungt måltid og hvis jeg tar godt i så spiste jeg ca. 1100 kcal. Deretter hadde jeg litt å gjøre før jeg tok en treningstur med hunden. Jeg gikk et par timer i bra tempo. Uansett hvilken kalkulator jeg bruker så kommer jeg minst opp i 800 kcal på den turen (ja, så tjukk er jeg).

Da jeg kom hjem, lå det en beskjed om en tante hadde bruk for litt hjelp. Det gikk enda et par timer. Jeg visste at jeg måtte opp kl. 5 i dag for å ta morgenflyet. Jeg kan ikke spise rett før jeg legger meg, da får jeg bare ikke sove.

Mitt netto-kaloriregnskap i går var på ca. 300 i pluss. Alt for lite, spesielt med tanke på at jeg gikk inn i ukens første fasteperiode…

Når jeg skriver dette har jeg ikke spist på 24 timer og det går i grunnen helt fint. Jeg skal spise senere når jeg kommer fra jobben. Proteiner og salat.

Så skal jeg spise normalt i morgen (relativt sett) før jeg tar en ny fasteperiode på torsdag.

Jeg er klar over at noen vil stusse over dette, men det finnes en god del undersøkelser som viser at såkalt «sultemodus»/»sparebluss» ikke inntrer etter så kort faste, eller at nedgangen i forbrenning av fett er ubetydelig. Noen sier tvert i mot at forbrenningen øker og at kroppen produserer mer veksthormoner. Jeg støtter meg på Eat, Stop, Eat boken skrevet av Brad Pillion og satser på at dette går helt fint.

Det er litt godt å kjenne litt på sultfølelsen også, det er jaggu ikke ofte jeg har vært sulten de siste 30 årene.

 

25 timers faste – easy

faste

I går kveld avsluttet jeg ukens første faste-periode. 25 timer uten mat. Kroppen har begynt å venne seg til dette nå, det var ikke vondt eller vanskelig. Ja, jeg var sulten, men ikke verre enn at det var litt godt å kjenne på den følelsen også.

Litt perverst kanskje, men det jeg merker er at jeg blir veldig klar i hodet på slutten av fasten. Luft, lukt og farger blir bittelitt forsterket, og tilværelsen kjennes bedre. Sikkert noen kjemikalier som blir utløst i hjernen. Samme hva det er, det føles veldig bra.

Jeg drikker mye vann!

Tenkte på om jeg skulle utvide perioden til to dager, men ombestemte meg. Jeg er litt redd for å gå for tøft ut nå til å begynne med i slankingen. Det jeg ser er at jeg fint kunne klart lengre perioder. Jeg går på jobb og får gått min daglige tur, no problems.

Faren med å gå så lenge uten mat er at man overspiser når man først setter seg ved matfatet (har dårlige erfaringer med det fra før). Jeg passer veldig på dette. Jeg ser etter at jeg får i meg mye proteiner, litt sunne oljer, grønnsaker og litt bær og ikke over mitt kalorimål. Alt blir loggført.

Så da blir det «normal» dag i dag og så starter jeg en ny periode etter lunsj i morgen.

Jeg gjør ikke bare dette fordi det skal resultere i vekttap på kortsikt, jeg gjør det fordi det er praktisk for meg i perioder når jeg skal arbeide mye. Jeg trenger ikke tenke på hva, hvor og hvem jeg skal spise med. Det er et stort poeng for meg å forenkle hverdagen.

Og det koster jo lite også.