Lure seg selv

bilring

Lure seg selv

Det er lett det, å lure seg selv. Si til seg selv at, «jeg har det jo bra», «jeg er jo ikke ulykkelig» og «jeg er jo såpass gammal, hva er det jeg driver med?» (jupp, 49) .

Og så leser jeg historier om andre slankere som forteller at livet er vanskelig som slank også, og at de mange ganger ønsker seg tilbake.

De dagene det er vanskelig så hører jeg på stemmene og historiene, og tenker faen heller, dette gidder jeg ikke. Men, så tenker jeg, faen som jeg syter! Jeg høres ut som, ja hva høres jeg ut som? En misfornøyd sutrer, en tjukkas med rygg som en manet.  Nei! Ikke igjen!

Jeg skal bli slank, jeg skal bruke ett år av livet mitt på dette, og jeg skal aldri ønske meg tilbake. Det er kanskje stygt sagt, men tidligere tjukkaser som sier de angrer på at de slanka seg kan ikke være gode i hodet.

Spis og hold kjeft da vel. Det er lett å bli tjukk igjen.

Kanskje de bare kommer sin egen redsel i forkjøpet? «Det var jo det jeg sa, jeg ønsket kiloene på igjen».

Jeg tror ikke på dem.

Travel hverdag – en slags vektstatus

is-wine-the-new-diet-drink

Travel hverdag – en slags vektstatus

Ja, hva skal jeg si? Jeg har det travelt, slik som alle har i dag. Det er derfor det ikke har kommet noen nye innlegg på en god stund. Jeg har ikke gitt opp. Jeg har heller ikke gått opp.

…men det var jeg redd for og det trodde jeg at jeg hadde gjort.

Den er vond den følelsen. Du vet du burde ha veid deg, men du er så sikker på at ting «ikke er på stell» at du bare gir faen. Rettere sagt, du gruer deg til å gå på vekta for du «vet» at den vil vise oppgang. Og så visste jeg ikke likevel…

Sto opp 5 i dag, skulle rekke et fly, men tenkte at jeg bare skulle få det overstått. Opp på vekta etter omtrent fire uker med unnskyldninger, og så viste den akkurat det den gjorde sist jeg veide meg.

Det viser at jeg begynner å bli flink med maten, men at jeg bør bli bedre med mosjon og bedre med alkohol. Dvs. at jeg bør kutte ned på vinforbruket, jeg drikker i hvert fall tre flasker vin i uken (i hvert fall 2). Jeg er ikke så bekymret for kaloriinnholdet . Det som er mest ødeleggende kan deles i to, jeg spiser mer (og senere på kvelden) og jeg er ikke i form til å gå tur.

Alt er en prosess, jeg tar med meg det positive, jeg har spist og drukket relativt fritt i en mnd og vekta har holdt seg stabil. Det er da noe 🙂

 

Faen ta 17. mai

Faen ta 17. mai

Nasjonaldagen nærmer seg. Jeg er ikke så glad i 17.mai, men jeg har tre barn, og har dermed blitt tvunget til å delta opp gjennom årene. Jeg har ikke et nasjonalistisk bein i kroppen, og for meg kunne vi like gjerne vært en del av et samlet skandinavia. Altså, ingen nasjonalfølelse what so ever. Zero. Nada. Nothing.

I tillegg springer folk rundt med fotoapparat, og alle som er eller har vært tjukke vet jo hvilken forbannelse det der er. Man gjemmer seg bak gjenstander og personer, men ender opp på et par skrekkelige bilder uansett. Nesten alle mine tjukkasbilder er fra 17. mai (eller jul), jeg hater å bli tatt bilde av.

Og så var det maten da. Pølser, is, brus, lapskaus, loffsmørbrød, chips og annet jækelskap. Slettes ikke bra for en som meg, som forsøker å ta av noen kilo. Er jo ute hele dagen også så mat må man jo ha, ikke mye sunne greier å velge i for å si det mildt. Slikt viser på vekten umiddelbart. Kroppen er så klar for kalorier nå, at jeg legger på meg en halvkilo bare jeg ser et kakestykke.

Og så er det været da. Bor på en kant av landet der temperaturen 1.juledag, 17.mai og sankthansaften er nok så lik. Regnbyger og mellom 8 og 10 grader. Ender som regel opp syk etter å ha tvunget seg gjennom en hel utedag.

Faen ta 17. mai!

Endelig kjenner jeg meg motivert

a_ikke_gi_opp

Endelig kjenner jeg meg motivert

Jeg har hatt tre supre dager matmessig. Jeg har også fått gått en god del. Det er deilig å kjenne at man begynner å få kontroll igjen.

Det ramla inn en melding om sommeravslutning på jobben (første uka i juni), med påmelding. Normalt så ville jeg bare droppa dette, men nå ser jeg på det som en mulighet til å legge inn et månedsmål, en månedsplan.

Sist jeg var på jobben (påskeuken) var det minst to personer som påpekte hvor sliten jeg så ut, og det var jeg også. Jeg hadde vært syk noen uker (men vært på jobb…dyrt å avbestille fly og hotell) og vekta/formen var ikke bra. Jeg gikk ut på toalettet og så meg i speilet, de hadde helt rett, jeg så helt forjævlig ut. Jeg har ikke vært på kontoret etter det, jeg reiser myyye i jobben. Jeg tenker at det hadde vært gøy å overraske dem. Overraske dem ved å se frisk og bra ut.

Min årsplan er fortsatt overordnet, men nå trer også Plan Mai i kraft. Jeg kjenner at dette har jeg lyst til. Jeg skal søren meg vise dem!

Hvordan skal Plan Mai se ut?

Dette må ikke være komplisert, men det gjør ikke noe om det koster litt svette og tårer. Tid er ikke noe problem, de dagene jeg er ute og reiser kan jeg lett sette av tid til dette. Kutter jeg ut TV og Internett noen timer i døgnet så får jeg fint tid hjemme også.

Hva jeg skal gjøre:

– Jeg skal gå tur hver dag (øke enten avstand eller intensitet for hver dag som går)

– Jeg skal spise begrenset med kcal. Maten kommer til å være proteinrik og karbohydratfattig, slik det er i dag når jeg har kontroll.

– Jeg skal starte et lite treningsopplegg hjemme (har fått en opplegg fra en trener som mente det var bra greier.) Dette skal gjennomføres daglig.

Alt dette er bare bra for min «50-årsplan» og jeg kjenner at dette har jeg lyst til!

snakkes!