Andre fastedag denne uken – vekta sto stille i dag

epleblomster-5

Hei

Jeg sto på stedet hvil vektmessig i dag.

Jeg syns det var rart. Noen dager bare føles det som om man raser ned i vekt, kroppen brenner og fryser om hverandre og magen rumler. Du får ikke sove fordi du er urolig og , ja ., du tror du kjenner kiloene renner av.

…og så veier du deg om morgenen og så har det ikke skjedd noe!

Uansett, dette er forventet. Jeg vil få mange slike dager, også dager der jeg går opp, uten at det finnes en god forklaring.

Det viktige er å fortsette slik du har begynt. Gjøre jobben.

Brekk det opp i håndterbare oppgaver:

Ett steg.
Ett minutt.
En kilometer.
Ei treningsøkt.
Ett valg.
En matbit.
Ett måltid.
En time.
En dag.
En uke.
100 gram.
En halv kilo.
En kilo.

Holde fokus, gjøre det samme, bevege meg framover. Til slutt vil jeg nå målet!

Plan for slanking resten av 2015

dekorasjon

Jeg hadde en ny start den 18. oktober, da var det 73 dager til utgangen av 2015.

Det er ca. 50 dager igjen i dette året og jeg sitter å funderer på hvor store forandringer man kan gjøre på 50 dager…

Mål og delmål de neste 50 dagene:

Her er målene jeg satte meg 18. okt.
-0.22 kg/dag, -1.55 kg/uke, -6.63 kg/måned

Jeg tenkte jeg skulle klare ca. 20 kilo før nyttår…jeg har til nå tatt av 10.4kg (siden 18. oktober) det er 23 dager unnagjort i fin stil. Jeg har 50 dager igjen. Pluss mange mange flere dager neste år 🙂

Jeg ligger godt foran skjema, men det må man gjøre i begynnelsen av en slik ambisiøs plan.

Det har gått en tredjedel av tiden og jeg har klart halvparten av målet. Det vil bli vanskeligere og vanskeligere å bli kvitt kiloene, det vet jeg, men uansett så gleder jeg meg over det jeg har klart til nå.

-snakkes

Jeg har 49 uker til jeg er 50

siluett_loeper

Jeg har 49 uker til jeg er 50

Jeg er ikke foran skjema for å si det pent. Eller vent litt, jeg må regne på det…

…jeg ligger omtrent der jeg skal, kanskje litt foran skjema til og med. Akkurat nå skulle jeg ha vært langt foran planen, fordi det er starten på slankeåret. Det er lettere å ta av mye når du er skikkelig feit. Når vekta omtrent er der du skal være, vil kiloene klore seg fast.

…men det er helt ålreit. Jeg ligger bittelitt foran skjema og jeg hadde ikke gått opp et gram de siste fire ukene. Livet er helt ålreit.

Nå må det bare bli sommer slik at jeg kan være mye mer ute og få beveget meg mer. Hardangervidda er stengt pga. fuckings snø, det er 2. juni!

Jeg har en kamerat som er myyye mer systematisk enn meg, han er flink å vende vaner. Han trenger ikke slanke seg, men han har levd et ultrasundt liv i 2 år nå. Han spiser Paleo (slå det opp) og han trener hver dag. Han har tatt av mange kilo og han har etterpå fått vesentlig mye mer muskler. Jeg er imponert og skulle ønske jeg hadde samme innbitte bestemtheten.

MEN, alkoholkonsumet hans er vesentlig høyere enn mitt (er jeg temmelig sikker på), og ofte er det øl som står på menyen. Likevel klarer han å opprettholde et strengt sunnhetsregime (hvis vi ser bort fra alkoholholdige drikker da). Jeg har spurt han om dette og han sier bare at det er den ene tingen han ikke vil endre på. Jeg har også tenkt slik før, men er usikker nå.

Så opplever jeg kanskje at vi sitter og deler et par flasker vin gjennom en lang arbeidsdag (hjemmearbeid i helgen). Jeg roter meg hjemover, spiser mer enn jeg burde, og er lite lysten på mosjon neste dag. Han snører på seg joggesko og løper en halvtime, for å «få det ut av kroppen» som han sier.

WTF?

Hvorfor er det slik at noen klarer det?

Som sagt så er han allerede slank (og i god form), men faen heller, dette er ikke rettferdig 🙂

Lure seg selv

bilring

Lure seg selv

Det er lett det, å lure seg selv. Si til seg selv at, «jeg har det jo bra», «jeg er jo ikke ulykkelig» og «jeg er jo såpass gammal, hva er det jeg driver med?» (jupp, 49) .

Og så leser jeg historier om andre slankere som forteller at livet er vanskelig som slank også, og at de mange ganger ønsker seg tilbake.

De dagene det er vanskelig så hører jeg på stemmene og historiene, og tenker faen heller, dette gidder jeg ikke. Men, så tenker jeg, faen som jeg syter! Jeg høres ut som, ja hva høres jeg ut som? En misfornøyd sutrer, en tjukkas med rygg som en manet.  Nei! Ikke igjen!

Jeg skal bli slank, jeg skal bruke ett år av livet mitt på dette, og jeg skal aldri ønske meg tilbake. Det er kanskje stygt sagt, men tidligere tjukkaser som sier de angrer på at de slanka seg kan ikke være gode i hodet.

Spis og hold kjeft da vel. Det er lett å bli tjukk igjen.

Kanskje de bare kommer sin egen redsel i forkjøpet? «Det var jo det jeg sa, jeg ønsket kiloene på igjen».

Jeg tror ikke på dem.