Hva er periodisk faste eller intermittent fasting (IF)?

Fra Wikipedia:
“Intermittent fasting (IF) is a pattern of eating that alternates between periods of fasting (usually meaning consumption of water only) and non-fasting. A specific form of IF is alternate day fasting (ADF), which is a 48-hour routine typically composed of a 24-hour fast followed by a 24-hour non-fasting period. (ADF is also sometimes referred to as every other day (EOD) fasting, or sometimes every other day feeding (EODF).)”

Å faste er, av egen vilje, å avstå fra mat i en forhåndsbestemt periode.  Det er begrepet “av egen vilje” som skiller dette fra det å sulte. Jeg velger altså å ikke innta kalorier (mat og kaloriholdige drikker) i en bestemt periode.

Kritikken mot denne tilnærmingen er ganske kraftig og fra mange hold. Den kan i all hovedsak kokes ned til følgende:

“Å faste vil drepe forbrenningen din”
“Å faste gjør at du ikke får den næringen du må ha, og det ødelegger matvanene dine”
“Å faste gjør at du tar av, men det er bare muskler”
“Å faste gjør at du tar av, men det er bare vann”
“Å faste fører til at leveren skiller ut insulin, som gjør at de legger på deg selv om du ikke spiser”

Alle disse påstandene blir tilbakevist av flere forfattere som sier at forskningsresultater viser stort sett det motsatte av de fremsatte kritiske påstandene.

Jeg skal ikke liste opp alle de gode argumentene i dette innlegget, bare oppfordre folk til å lese bøker og nettsteder. Lese om andre personers erfaringer, og deretter gjøre seg opp sin egen mening om dette.

Jeg er allerede inne i min andre fasteperiode denne uken? har på følelsen av at dette er den platåbreakeren jeg har lett etter.

 

Sjekk ut denne fine forklaringen på Fitnessbloggen.no

Hvis det er godt, spytt ut!

 

Smaker slankemat godt? Det spørs vel hvilken diett du går på det da. Det er klart at det å spise grønn salat hele tiden ikke er noe særlig, men egg og bacon på lavkarbo er jo ok. Jeg mener denne gangen at det ikke skal være slik at det skal være matvarer jeg ikke kan spise. Jeg må bare for faen ikke spise hele gryta!
 
Det finnes egentlig mye godt som er på “ja-listen”, kylling, biff, fisk, egg, bacon, salat og så videre. Ja, jeg sa salat, jeg syns det har blitt godt, det var en tilvenning, men nå har jeg blitt glad i kaninmaten.
 
Vi var i en fødselsdagsfest i helga, det ble servert tapas. Snakk om perfekt slankemat, spesielt hvis en teller karbohydrater (mest) og kalorier (litt). Plukk litt her og plukk litt der, ingen ser hva du spiser. Ingen spørsmål. Hvis det da ikke er slik som i helgen, jeg var sjåføren, og mange på festen vet at jeg er glad i vin. DET blir det spørsmål av kan du si.
 
Før, på tidligere slankekurer, lavkarbo har gjort meg lei av maten. Det virker så forlokkende til å begynne med, kjøtt og egg og bacon for søren! …men du blir lei, drittlei. Det er derfor jeg har en annen innfallsvinkel denne gangen. Litt mer Fedon-aktig, litt mer lav-GI type diett. Jeg prøver ikke å komme inn i ketose, jeg spiser bare litt mindre sukker. Det er meningen jeg skal leve etter at kiloene er forsvunnet også! Dette skal ikke være en rask nedtur med påfølgende opptur, det er vekten jeg snakker om nå, ikke stemningen.

Yo-yo skal være et leketøy, ikke en vektfilosofi.

 

 

En kveldsspisers bekjennelser

 
Jeg har vært innom det før, og jeg kommer nok til å komme innom det flere ganger. Jeg spiser  for mye for sent om kvelden. Noen ganger er det en følelsesmessig trigger som setter i gang spisingen, andre ganger skjer det uten noen tilsynelatende årsak. Nå er det slik at jeg tror på årsak og virkning, jeg tror alle handlinger skjer av en grunn. Bevisst eller ubevisst. Siden jeg i mange av mine kveldsraid i kjøleskaper er tilsynelatende uforklarlige, så må de være ubevisste, logisk eller? Spiser jeg fordi jeg kjeder meg? Nei, jeg kjeder meg aldri. Fakta faen, og irriterende for folk rundt meg, men jeg kjeder meg aldri.
 
Altså blir jeg styrt av noe jeg ikke helt vet hva er. Jeg har forsøkt å tenke om det er når jeg er lei meg (noe som det kan være, men ikke et mønster) eller når jeg er glad. Det er like ofte begge deler, noe som jo kan tyde på at sinnsstemningen ikke har noen betydning. Kanskje det rett og slett bare er det at kroppen sier i fra at nå må den få næring.
 
Hvilke dager skjer dette? Jo, ofte skjer det etter intense/travle dager enten på jobb eller hjemme. Ofte skjer det på dager jeg, frem til jeg knekker, føler at jeg har gjort det veldig bra slankemessig. Det kan synes som om dette er mønsteret jeg har sett etter. Jeg får en helt spesiell følelse de dagene, huden kjennes stram i ansiktet, dobbelthaken kjennes betydelig mindre og jeg kjenner meg litt manisk (går det an å si “litt manisk”?). Svært ofte så skjer det en dag som følger av en veldig bra slankedag (eller to).
 
Alt det jeg lister opp her tyder på at det som skjer er at kroppen skriker etter næring. Det som virker så uforklarlig til å begynne med, ser mer innlysende ut nå.
 
Fortsett å lese «En kveldsspisers bekjennelser»